Trøndelag Senter for Samtidskunst

2018

Arkitekt Axel Guldahl jr.

Festaften!

Erindringsarkivet We’re here for a good time (not a long time) ble åpnet med en feiring av Bilhuset,tegnet av Axel Guldahl i 1960. Baard Leistad, som har jobbet på bensinstasjonen siden 1980, spilte med bandet sitt Boston Tea Party. Det ble ballroom-toner og gjenhør med La Paloma som gikk kontinuerlig over høyttaleranlegget under Trøndelag Industrimesse i 1951 i Kjøpmannsgata. Det ble smørbrød levert av Hegstad Blakstad, inspirert av Bilhusets fordums kafeteria Auto-maten og pop-up bar av Spontan.

Festhilsninger til Bilhuset ble gitt av:

Margrethe C. Stang – Kunsthistoriker ved NTNU og leder i Fortidsminneforeningen.

Stein Are Sæther – Journalist og medforfatter av På ville veier.

Børge Beisvåg – Næringspolitisk leder, Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Gunnar Houen – Tidligere byantikvar i Trondheim.

[ 30 photos ]

Festaften! we're here for a good time (not a long time). TSSK

Bekjennelser fra Auto-maten lounge

Bilhuset hadde sitt eget serveringssted — Auto-maten Kafeteria som stengte på 70-tallet. Vi gjenåpnet kafeteriaen på TSSK, men nå som et potensielt mellomrom og en lounge for bekjennelser. Seansen var et forsøk på å skape et kollektivt tilfluktsrom i en tid hvor kravet til omdømme og måloppnåelse unndrar oss muligheten til tvil, dveling og undring. Kan vi gjennom individuelle bekjennelser bruke kunstrommet som åsted for en modigere ettertanke? Seansen var åpen for publikum.

DELTAKERE:

Knut Jørgen Vie (Filosof.Stipendiat,OsloMet)

Svein Harald Holmen (Vardø Restored) 

Mette Bye (Byantikvar Trondheim)

Trond Åm (Litteraturhuset i Trondheim)

Carl Martin Faurby (Kurator, Kunsthall Trondheim)

Ottar Michelsen (Trondheim Sosialistisk Venstreparti)

Grete Lyche (Arkitekt, Oslo)

Line Kaasine (Arkitekt, Oslo)

Paolo Manfredi (Kunstner, Tingvoll)

Ingrid Skjøtskift (Trondheim Høyre)

Ann-Cathrin Hertling og Elin Andreassen

[ 11 photos ]

Bekjennelser fra Auto-maten lounge. we're here for a good time (not a long time).  TSSK

Min pappas ting

"Min Pappa døde brått i 2009. Det var først dagen etter, ved synet hjemmet med alle hans ting, der han ikke lenger var, at jeg egentlig forsto at han var borte. Muligens var det for å dulme sorgen. I alle fall rettet jeg en slags profesjonell interesse for hans verden av etterlatte ting i dagene og ukene som fulgte. I tillegg til å møte pappa sitt liv på jorda møtte vi oss selv i tingene og minnene de bar. Hva er egentlig et «hjem»? Hva var dette regimet av ting uten han som nå var borte? Hvordan bærer tingene minner etter hendelser? Hva var tilbake når samlingen av ting var sortert, barbert og flyttet til nye hjem?"

-Hein B. Bjerck, professor i arkeologi, NTNU Vitenskapsmuseet

[ 5 photos ]

Min pappas ting. we're here for a good time (not a long time).  TSSK

Bilhuset, tiden og byen – samtidsarkeologiske linjer

"Våre daglige omgivelser i byen rommer mere fortid enn nåtid. Samtiden er summen av gårsdagen og alt byen har bygget under tusener av tidligere hverdager, gateløp, veiter og plasser, bygg, og millioner av ting i kjølvannet av fremskrittstro og daglig strev. Arkeologistudiet ved NTNU har fattet interesse for Bilhuset, som ekskursjonsmål og studieobjekt i undervisningen i «samtidsarkeologi». En konkret innfallsport er parkeringskjelleren under Kjøpmannsgata, som ennå husker det de fleste har glemt – Trøndelag Industrimesse i 1951.

På Ola Bruns kontor i Bilhuset fins en gipsavstøpning av et modellert guttehode. Ola Brun kan fortelle at gutten er hans far, og at hodet ble benyttet som utgangspunkt i utformingen av en av figurene i Nidarosdomens vestfront. De fleste forbinder Nidarosdomen med dypeste middelalder – kanskje det er riktigere å si at domen strekker seg mot middelalderen, men også har linjer til byen i alle sine samtider siden den gang?"

- Hein B. Bjerck

DELTAKERE:

Arkeologistudent Rebekka Stangnes, Tidskapselen i Kjøpmannsgata.

Inger Johanne G. Røkke pensjonert bibliotekar ved Universitetsbiblioteket Dora ved NTNU og hun fant frem til utfyllende arkivstoff om både parkeringskjeller og industrimesse. Hennes mann, Arne Dag Røkke, opplevde selv industrimessa.

Forsker/arkeolog Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsatelier fortalte om forbindelsen mellom hoder hugget i stein i Nidarosdomens vestfront og de levende i byen.

Professor i arkeologi Hein B. Bjerck ved NTNU Vitenskapsmuseet innledet og holdt det hele sammen. Seansen ble avsluttet med en ekskursjon til Parkeringskjelleren og Nidarosdomen.

Samarbeidet ble initiert av Hertling & Andreassen.

[ 17 photos ]

Bilhuset, tiden og byen – samtidsarkeologiske linjer.

we're here for a good time (not a long time).  TSSK

we're here for a good time (not a long time).  TSSK

Diktet om byen - Morgenlesning med forfatteren Marte Huke

Vi inviterte Marte til å skrive. En torsdagsmorgen,kl.8:00,leste hun for oss og publikum i Auto-Maten Lounge. Vi bød på frokost. Etterpå gikk vi alle ut i byen til egne gjøremål. 

Diktet om byen

er en del av byen

Når jeg skriver om byen

føyer jeg noe til

Jeg hermer gata med hendene,

gjenskaper og skaper noe nytt.

Stedet er

diktet,

gjendiktet

Vi er her nå,

venter på det som kunne vært

annerledes,

en gang i framtiden

En dag går jeg til frisøren

Hun sier: jeg leter etter noen

som kan skrive min manns historie.

Jeg kan ikke skrive, sier frisøren,

kan ikke skille det som er viktig

fra "hvordan det virkelig var",

det blir ingen god historie

Ja, hvilke historier forteller man?

spør jeg

Hvordan vil du ha håret ditt? spør hun

Hun vet

hvor hun skal sette saksen inn

for å lage det riktige forholdet mellom luft og hår:

hvordan håret skal forme ansiktet.

Hvordan blikket skal komme fram under luggen

lage best mulig samspill

mellom hode og hår.

Saksen begynner å gå

i det våte håret.

Smale avklipte spisser

faller fra håret mitt

og ned på kappen, stolen,

buksa, gulvet.

Hun grer håret framover,

ruller opp de våte endene

og fester med klyper.

Ser meg i øynene i speilet

mens hun klipper, snakker.

Min mann, sier hun.

Er en liten keiser.

Så full av varme, humor, mot.

Men hvem skal skrive hans historie?

Vi som lever

flytter på tingene

Og under oss

finnes jord og stein

og rester etter de som var her før.

You´re never alone with a world

skriver Jenny Diski

Nei, never

alone, nicht allein:

Tiden flyter gjennom alles hoder.

Vi er bundet sammen

med tusen usynlige bånd

som ikke kan brytes.

Beinrester, ruiner.

Rett under føttene våre.

Livet er umistelig

og vi mister det

dag for dag

Tømmer vann i et kar

som blir tommere

og tommere

Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort.

Vi har så mye å miste.

(Et utdrag av Diktet om byen)