hertling & andreassen
Trondheim kommunes Bykunstnerstipend
2017
Kunstnerduoen Hertling & Andreassen er byens kunstnere framfor noen. Hver for seg og sammen har de to kunstnerne i en årrekke hatt en by i sterk endring og fornyelse som scene. For det er i et rom mellom visuell og performativ kunst deres prosjekter kan plasseres når de iscenesetter byutviklingens mest sårbare sider.
Verdt å trekke fram er ”c/o Bristol” om den gamle og tradisjonsrike kafeen i Dronningens gate fra 1929. Her ble kafeen som fenomen og dens betydning som sosialt lim i byen tematisert. Den er et møtested for mennesker, men også for historier, og blir dermed et felles opplevelsesrom. Et annet prosjekt var ”Bekjennelser fra en lagbenk” i den nå nedlagte Sentrum Brannstasjon. Hit kunne man komme og dele historier om steder som betød mye for en i byen, i et bygg som skulle skifte identitet fra brannstasjon til blant annet kunsthall.
I en årrekke har de tatt for seg bygninger og steder i Trondheim som har vært truet med nedleggelse og avvikling. Gjennom rituelle og performative handlinger der de inviterer publikum inn i rommene sammen med seg selv og lar det bli selve kunstprosjektet, har de gjenoppvekket sovende interesse for glemte lokaler, bygg og objekter, og gitt dem tilbake noe av sin historie, egenart og verdi.
Deres kunst kan kalles minneprosjekter. De er en slags samtidsarkeologer som ”graver” objekter og steder som av framskrittet er blitt dømt som ubrukelig. Hos dem blir dette noe viktig for oss her og nå og i framtiden. Der andre ser tilbakelagt historie, ser de nåtid og framtid.
Det er en uvurderlig innsats de legger ned, og har lagt ned, for å redde historier og objekter som ellers ville gått tapt for ettertiden. Et sentrum og en by uten historie, også den nære og halvfjerne, vil miste seg selv. Historie er deres materiale og fortelling, men nåtiden og framtiden er deres arbeids nedslagsfelt.
Hertling & Andreassens kunstprosjekter er basert på - og bidrar til å redde - byens materielle og immaterielle kulturarv.
JURY
Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør,NTNU
Johan Børjesson, direktør Trondheim kunstmuseum
Per Ananiassen, kunstnerisk og daglig leder Teaterhuset Avant Garden
Sara Brinch,prodekan Det humanistiske fakultet,NTNU
Jostein Ansnes, musiker
Foto: Åge Hojem
"Kjære alle sammen.
Dette er et verk av Hertling & Andreassen. Jeg vil gjerne be alle om å samles rundt dette bordet.
Vi står her rundt et bord. Det er et bord jeg ikke har noe spesielt forhold til. Det vil si, før jeg ble bedt om å være med i dette kunstverket. Dette bordet har tidligere stått på det som før var brannstasjonen her i Søndre gate. Nå står det på FIRE – en stiftelse som danner ramme for samvær for mennesker som noen ganger strever med å finne en plass der de passer inn. Hver tirsdag møtes de og spiser lunsj, og det er det vi står og ser på nå.
Mitt navn er Carl Martin og jeg jobber her på kunsthallen. Jeg formidler samtidskunst, sammen med mine kolleger. Og i og med at jeg er kunstformidler er det også det jeg vil gjøre her i dag – som en del av dette kunstverk. Som ofte i Hertling & Andreassens kunst så er det ikke en konkret ting – slik som denne projeksjonen, som i seg selv er kunstverket. Verket er også historier, prosesser og møter som oppstår i det kunstneriske arbeidet. Denne projeksjonen, denne situasjonen og historien, som har ledet frem til dette øyeblikk, inngår som en del av kunstverket.
Og hva vet jeg så om dette verket? Jeg vet det jeg har fått fortalt. Jeg har fått fortalt at dette bordet tidligere sto i brannstasjonens kantine: Jeg har fått fortalt at bordet har veikart liggende under glass fordi det var et faglig samlingspunkt for brannfolkene. Med disse kartene over byen kunne de få overblikk over den byen de skulle ta vare på. Jeg forestiller meg at de har sittet rundt bordet til frokost og til lunsj og diskutert hvilke områder som var særlig utsatt for brann og hvordan man fortest kom ut til vanskelig tilgjengelige bygninger. Hvilke bygninger som sto så tett at mennesker lett kunne bli fanget eller hvor en brann fort kunne spre seg. Jeg forestiller meg at brannen hele tiden var nærværende for dem – noe de fryktet og forventet. Fordi de visste at hvor der er mennesker er der ild og at ild skaper fare - ikke bare for mennesker, men også for menneskenes ting og historier. De visste at når det brenner så kan mennesker miste alt.
Jeg har fått fortalt at der var mange vakre ting i brannstasjonen innen den ble nedlagt og flyttet ut til forskjellige steder i byen. Mange av disse tingene gikk tapt i flyttingen, men ikke dette bordet. Kunstnerne bad folkene på FIRE om å ta vare på det. Jeg besøkte FIRE i går til den ukentlige lunsjen og dette var hva jeg fikk fortalt. Jeg fikk fortalt at bordet hadde blitt et viktig samlingspunkt for folkene i FIRE. Det var her man som nytt medlem ble tatt imot og møtte resten av gjengen i FIRE: Det var her man sa sitt navn høyt i en forsamling, selv om man var typen, som helst ikke gjorde sånt. Det var kanskje her man bestemte seg for at dette var den første dagen i resten av ens liv. Det var kanskje her man tok det første skritt til å bli en drivende kraft i lidenskapen som driver FIRE.
For halvannet år siden forlot jeg København og kom til Trondheim for å arbeide på Kunsthallen – eller gamle brannstasjonen, som mange fortsatt kaller bygningen. Derfor har jeg ikke et sentimentalt forhold til brannstasjonen. Jeg kom hit fordi jeg fikk den helt fantastiske muligheten til å være med å starte en ny kunsthall i en by i rivende utvikling. Det var fantastisk fordi jeg elsker å være rundt kunst og å starte opp nye ting. Det eneste jeg er mer glad i enn å se på kunst, er å snakke med mennesker om kunst. I går førte kunsten meg gjennom snøværet til en rolig stund med en varm skål suppe og hjerterom hos FIRE, hvor vi pratet om kunst og i dag gir den meg mulighet for at dele mine tanker rundt dette verk med dere.
Kunsten lar seg sjelden definere, men en måte jeg liker å se kunsten på er som vårt felleskaps underbevissthet. Den tar restene vi kaster når vi har det travelt med å vokse, fornye, bygge, skape og produsere og gir disse restene en verdi og plass i fellesskapet gjennom kunsten. Det er i kunsten at vi møter oss selv, men sjeldent på måter, som vi forventer, forstår, ønsker eller liker. Men det er likevel måter, som det er utrolig viktig at vi tar med oss videre, konfronteres med og lærer av. Ellers risikerer vi å miste for mye i lidenskapens brennende iver.
Dette har vært et verk av Hertling & Andreassen".
Kunsthall Trondheim, 15.november 2017
Carl Martin Faurby
Kurator