Album

Et album er noe vi forbinder med minner og fotografier – en blanding av humor og melankoli. Hvor latterlig ser ikke 80-tallets moter ut, eller skjørtelengdene i fjor, forvrengte ansikter og avkappede hoder. Men fotografiene oppleves også som vemodige fordi de framviser tiden som går og begivenheter som hører fortiden til. Albumet fanger og systematiserer øyeblikket, det skaper et nærvær og et fravær på samme tid.

Album er også tittelen på utstillingen Endestad, Andreassen og Olsen viser fra 26. april til 4. juni på Nordnorsk kunstnersentrumi Svolvær. De jobber med individuelle prosjekt, hvor hvert av arbeidene blir aktivisert i en felles installasjon. Installasjonen er satt sammen av flere stasjoner hvor det vises slidesprojeksjoner eller små fyrlykter. Fyrlyktene består av pleksiglass fylt med vann. Ved hjelp av lys og dreieskive kaster formene lys ut i rommet. Stasjonene er plassert i en labyrint av ganger adskilt med dyndyner. Utstillingslokalet er mørkelagt og stenger ute den lyse vårdagen utenfor. Det skaper konsentrasjon om det som skjer i rommet, en mulighet til ro og kontemplasjon. Installasjonen fremstår som en metafor for tanken og hukommelsens arbeid; en vandring i en mørkelagt labyrint hvor projeksjonene er som erindringsbildenes plutselige tilsynekomst.

Tendensen på 90-tallet har vært en økende interesse for biografi, erindring og fotografi. Den inneholder ulike varianter over samme tema; en tilbakevending til kunstneren selv eller kunstnerens familie. Råmaterialet for de biografiske orienterte kunstnerne kan være egne, eller andres, autentiske eller konstruerte, fotografier. At interessen slik igjen vender seg mot subjektet har blitt tolket som en reaksjon på den stadige problematiseringen av subjekt og identitet innen den postmoderne æra. Der er ikke lenger noen enhetlig kjerne eller en overordnet historie. Endestad, Olsen og Andreassen og deres samtidige må ta hensyn til at subjektet lenge har vært vaklende og må konstruere det på nytt. De tilhører en generasjon som i særlig grad opplever en kulturell fristilling, en fristilling fra nedarvede tradisjoner og religiøs tilhørighet. Album- utstillingen kan betraktes som en måte å bearbeide den kulturelle fristillingen på.

Den primære grunnen til de biografiske orienterte kunstnerne bruker fotografiet, er at det i kraft av å være et indeks, eller spor, framstår som en fastholdelse av minnet og tiden, et middel til å bearbeide modernitetens omstøtning av tid og rom. Det er også derfor fotografiet er blitt en viktig bestanddel i forsøket på å organisere en familiekrønike. Fotografiet bidrar til å fastholde øyeblikket og organisere livsløpet gjennom for eksempel albumet. Livet kan oppfattes som en form for fiksjon hvor vi selv konstruerer vår egen narrasjon på bakgrunn av bla endringer. Albumet er et virkemiddel til å organisere og fastholde denne fortellingen.

Janeke Meyer Utne, Utstillingsleder

Nordnorsk kunstnersenter, 2001

Turid Olsen, Gerd Endestad, Elin Andreassen. 2001©